Kjølhaling (skipsfart)

Annen betydning: Kjølhaling (straffemetode)

Kjølhaling av et skip ved å krenge det mot en kai.

Kjølhaling, også kalt overhaling, er å krenge en fartøy så mye over på siden at en kan komme til å arbeide under bunnen på det, én side av gangen. Til kjølhaling ble det brukt kraftige taljer, halinger og spill. Som regel ble den ene enden av taljen festet et stykke opp i masten(e). Den andre enden ble godt festet på en lekter eller i en kai på land, en strand eller et svaberg med helling eller en holk eller pram med kran. Kjølhaling ble foretatt først og fremst for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring. I mange havner var det kjølhalingsklamper hvor en kunne feste taljeblokken.

Kjølhaling var krevende både for mannskap og fartøy. I tillegg til at alt løst måtte stues og surres, ble fartøyet gjerne stivet av innvendig. Blant annet ble det satt støtter mot masten nede ved kjølsvinet. Ofte ble riggen forsterket, og det ble tatt hensyn til mulig skamfiling. En dro i taljene til fartøyet krenket så mye at kjølen var over vannet.

Seilskuta Stockholmsbriggen i tørrdokk, sluseporten er bak fotografen.

Metoden med å vippe kjølen fri fra vannet har vært vanlig langs hele norskekysten, og det er mange lokale stedsnavn som antyder hvor kjølhalingen foregikk. Navn og betegnelser som «Bekhus», «Bekhuskai», "Bradbenk", "Bradbenken" og «Steinkar» antyder at det har vært kjølhaling av båter like ved. På flere sjøfartsmuseer er det utstilt kjølhalingsblokker, det vil si ekstra grove blokker med en skivediameter på rundt en halv meter. Slike blokker ble rigget med løper for å lage de kraftige taljene som trengtes for å krenge store skuter 40, 50, og kanskje 60 grader.

I havna i Jondal i Hardanger kan man se et skjær som ble brukt til kjølhaling ved overhaling (vøling) av seilskuter i eldre tider.

Rundt 1930 ble skonnerten «Gerd» kjølhalt i Mandal. Det regnes som siste gang et skip ble kjølhalt i Norge.

Istedenfor kjølhaling brukes i dag slipp, der hele farkosten heves opp på land, eller dokk, en pongtongkonstruksjon eller et basseng med sluseporter (tørrdokk) der skipene kan laste, losse eller repareres.

Kilder

• Jens Kusk Jensen: Haandbog i praktisk sømandsskab. København 1982.

Eksterne lenker

• Oppslagsordet «Kölhala» i Nordisk familjebok fra 1911 (på svensk)
• Oppslagsordet «Kölhala» i Svenska Akademins ordbok (på svensk) Arkivert 3. oktober 2008 hos Wayback Machine.
• Oppslagsordet «Kølhale» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950 (på dansk)
• Kjølhalingsskjeret i Jondal

Autoritetsdata